Forfatter: Øyvind

Her er fornuftig forslag til strømstøtte som bevarer incentivene for både sparing og utbygging av produksjon. En slags borgerlønn for alles andel av resursene som sikrer gjennomsnittsforbrukeren 50øre/kWh netto. Storforbrukere betaler mer og de som bruker lite sparer mer jo høyere markedsprisen blir.

Nettleie er holdt utenfor, men man burde overføre ansvar for leveransen fram til måler til strømselskapene, slik at de også får en reell verdiskapende oppgave ut over å produsere fakturaer. Som forbruker har man null forhandlingskraft mot netteiere, men strømselskapene vil opptre på vegne av alle sine kunder og ha makt.

Svakheten med forslaget er snittpris på 50 øre uavhengig av produksjonskost. Det vil være i alles interresse å produsere og levere billigst mulig. Snittprisen bør derfor fremkommesom overskuddsdeling. Produserer man til 20øre og produsent og forbruker deler et påslag på 100% får produsent 10øre og forbrukerpris blir 40øre for gjennomsnittsforbruker. Det vil bli et viktig moment i vurderingen av f eks offhore vindkraft som koster omtrent 100øre om turbinen står på bunn og det dobbelte om den flyter. Til sammenligning er produksjonsprisen i amerikanske atomkraftverk mindre enn 30øre og vår vannkraft under halvparten av dette igjen.

Kan de redde personlig økonomi, EUs marked og Verdens klima?

Så var det Emmanuel Macron som aspirerer til rollen som James Bond i Boris Johnsons drama i Glasgow. NRK meldte tirdag at Frankrike igjen vil bygge ut nye kjernekraftverk. I 2018 ville Macron stenge kjernekraftverk, https://framtida.no/…/frankrike-macron-vil-stenge….

Jeg har lenge med frustrasjon sett på klimakrisa som en endeløs rekke med symbolsaker og fremtidsløfter uten et minstemål av realisme om man ikke våger å avduke atom-elefanten. I Norge har vi vært fornøyd med å dra nisselua godt ned og mumle noe dobbel-tale om grøn gass og plass til CCS i Nordsjøen bare vi får tømt reservoarene først. Så er vi da også på kort sikt vinnere om alt går til helvete og potensiell taper om verden skulle få orden på klimakrisa.Sveriges statsminister sa for noen uker siden at kjernekraften trengs i det grønne skiftet, og det ga et visst håp. Nå har verdens størtste kjernekraftnasjon snudd fra nedlegging til ny satsing. Britene henger seg på ifølge TU: https://www.tu.no/…/storbritannia-investerer-i…/514946.

Timingen er kanske påvirket av Glasgow, men i bakgrunnen spøker det helligste i EUs fundament: Et stømmarked som ikke virker. Spania har ønsket å kunne midlertidig melde seg ut av strømmarkedet når det svinger, og her hjemme er det nok av frustrasjons-innlegg over et mislykket Nordpool. Når politikere lager marked med suveren forakt for grunnelggende forutsetninger setter resultatet hele ideen om frie marked i fare. Her hjemme er det all grunn til å stille spørsmål om Nordpools rolle og berettigelse. SV-politikeren Ådne Naper har i en omfattende artikkel https://energiogklima.no/…/kabelen-til-tyskland-ble…/ påvist at det ikke finnes fnugg av korelasjon mellom eksport og pris.

Merkerlig nok blir Nordpools pris likevel diktert av Tysklands stillestående vindmøller. Like rart er det at nord for Trondheim er det en annen pris, den samme for alle sammen. Dette er ikke et marked, men et prisdiktatur administrert av det privat eide selskapet Nordpool hvor 360 selskap fra 20 land handler samme vare til regionsvis samme pris. Dette er i beste fall et orgainsert prissamarbeid.

Det har i høst vært kamp mellom to leire i EU om kjernekraft skal betraktes som bærekraftig. Nå kan det heldig vis se ut som de som er på Frankrikets parti vinner. Dette kan på sikt bedre forsyning og strømpris. Men den kortsiktige krisa er skapt av det noen har kalt Tysklands dummeste beslutning på 100 år, og det sier ikke så lite med litt enkel matematikk. De har igjen 6 kjernekraftverk å stenge før de har lagt ned 1/3 av produksjonskapasiteten av elektrisitet for drøye 10 år siden. 4 av disse skal være stengt i år og de siste to til neste år. Tro hva som skjer med strømprisen i januar om de får holde på.

Kan vi håpe på en Bond-operasjon fra Brussel som med overnasjonal myndighet instruerer Tyskland til å avlyse nedstenging samt modernisere og gjenåpne de stengte kraftverkene for å redde legitimiteten til Romatraktatens bærebjelke over et havarert strømmarked? Hva med en allianse av gule vester og fredags-streikende for å redde både lommebok og klima?

Vi må som forbrukere kreve utbygging av gasskraftverk eller bedre, kjernekraft, subsidiært forby salg av el-biler.

Strømmen utgjør ca 50% av energiforbruket. Politikere fokuserer på å endre forbruk fra fossilt til elektrisk, men uten å ha nødvendige løsninger på produksjons og leveransesiden. Man har systematisk fjernet mulige substitutter ved bl annet å forby oljefyr og bygge hus uten piper. Når det blir kalt hos meg skjer det samme hos naboen, og vi har ingen andre alternativ enn å skru på strømmen. Kulde kommer gjerne med høytrykk og da blåser det for lite, overalt, for vindmøllene våre.

Vannkraftverkene kan i prinsipp levere dobbel effekt i forhold til årssnitt, men da renner alt vannet ut. I følge Energifakta Norge har vi kapasitet på 33003 MW, som gir ca 289TWh/år. Selv da vi satte forbruksrekord en time i januar med 24500MW produsere man drøyt 1000MW mer, til eksport? Etter dereguleringen i 1991 med innføring av av «marked» har produsentenes mål flyttet seg fra leveransesikkerhet til overskudd. Vindmølledebatten den siste tiden har vist total mangel på samordning og styring av denne samfunnskritiske resursen.

Blårussen byttet for 30 år siden russelua med dress og lyseblå politisk karriære og demonstrerte at det var et par detaljer fra Keynes og Adams de ikke hadde fått med seg. Vi har endt opp med monopol uten styring med behov for omdømmebygging i kalde tider. Hvor ble det av tidligere tiders konsesjonsordninger i vannkraften og states jerngrep om oljeutviklingen for å sikre fellesskapets beste? Skal man først bekjenne seg til markedsmekanismer må man ha leveransekapasitet og substitutter.

Vindmøllene har foreløpig marginal betydning, utbygging av 150TWh/år vil være et megaprosjekt og ta like mye plass som all bebyggelse med veier tar idag ( basert på erfaringer fra Smøla-parken). I tillegg kjøper utenlandstke giganter som Google opp leveransen for ti-år framover og lar seg neppe affisere verken av marked eller stat.

Da står vi igjen med gasskraftverk som det enkleste. Vi får CO2-regninga, men den kan være verdt å ta istedenfor ågerpris på strøm. Globalt er det ett fett om tyskerne eller vi brenner gassen. Langt bedre ville kjernekraft vært men her er det mangel på politisk mot. Å avlyse det grønne skiftet og å stoppe el-bilsalg er politisk umulig, men kanskje eneste arena hvor forbrukerne kan vise makt. Jeg er prinsippielt uenig, men i nøden spiser fanden fluer.