Debatten på NRK igår dreide seg om avvikling av oljevirksomheten. Jeg er enig i Hulda Holtvedt (Grøn Ungdom) sin karakteristikk av debatten som absurd. Deltakerene klarer ikke å ta inn over seg eller forholde seg til fakta og forutsetninger i saken. Det er rimelig sikkert at utvinning av fossilt brennstoff vil måtte reduseres kraftig, også i Norge. Det er naivt å tro at Norge, som har tjent seg søkkrike på olja, kan fortsette som nå, beholde sitt grønne ry og la andre løse klimakrisa.
Spørsmålet er ikke om, men hvordan avvikling skal skje. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg sluttet seg til Norsk olje og gass som hevdet at etterspørsel styrte og Norge ville levere. Hva andre land gjør er ikke vår sak. Nå er dette FrPs holdning og ikke nødvendigvis regjeringens politikk. Konsekvensen kommer til å bli full krasj og subjektivt ansvar for at verden ikke nådde Paris-avtales mål.
To opplagte momenter som manglet i debatten var gassens rolle i samspill med vind og sol-kraft, samt mekanismer for å få til en «myk» avvikling.
Grøn Ungdoms ønske om å vedta sluttdato blir neppe myk, og er dessuten urealistisk politisk. Venstre vil slutte å lete og håper problemet da vil løse seg selv innen 2050. Ministerens holdning viser at man ikke kan forvente at politikerne bokstavelig talt løfter foten av gassen, verken her hjemme eller utenlands.
Da er det underlig at IMFs nylige forslag om å legge $75 avgift pr tonn CO2 ikke ble tatt opp. Forskere har pekt på at avgifter som gjør fossilt brennstoff mindre konkurransekraftig er enkleste måte å få til en utfasing på. Norge og en rekke land har slik avgift. I USA er dette et viktig tema der 1/3 av kjernekraftverkene kan bli erstattet av gass pga bedre lønnsomhet. Men det trengs global enighet og felles nivå for å nå klimamålsettingene.
Det som virkelig kan tale for norsk gass er ustabiliteten i leveringskapasitet fra vind og sol. Man må sikre nok kraft når sola er borte og vinden har løyet. Derfor ble Frankrike, som er verdens største eksportør av elektrisitet pga sine mange kjernekraftverk, i 2010 oppfordret av International Energy Agency om å ta et strategisk ansvar for karbonfri grunnlast i EU. Men kjernekraftverk er vanskelige å endre effekten på hurtig nok. Med nytt brensel kan man redusere effekt til 1/3 på en halv time. Brensel som nærmer seg slutten av levetiden krever at man kjører på tilnærmet konstant last. Gasskraftverk kan endre last langt enklere. Vannkraft er forøvrig enda bedre egnet, men nok ekstrakapasitet er ikke tilgjengelig.
Denne problemstillingen blir bare viktigere jo mer vind og solkraft som bygges ut. Siden gass medfører utslipp av klimagasser bør bruken minimaliseres og prioriteres til å ta de svingningene som er for hurtige til at kjernekraftverkene kan respondere. Men nedbygging av kjernekraften, som mange land har vedtatt, medfører at man i økende grad må bruke gass for å ta større andeler av grunnlasten. Dette øker utslippene og er dårlig klimapolitikk, men Norge tjener penger på det.