IMF foreslår $75 CO2-avgift pr tonn. Dette vil gjøre fornybar energi konkurransekraftig i forhold til fossile energikilder, og dermed sikre en overgang til klimanøytrale løsninger. I Norge har vil allerede 500 kr i avgift, så forslaget er ikke dramatisk for oss.
Men vi burde jo fulgt opp på metan, som har ca 80 ganger kraftigere drivhuseffekt (84-87 over 20 år, 28-36 over 100 år, ref https://www.epa.gov/ghgemissions/understanding-global-warming-potentials#Learn%20why ). Matproduksjon og forbruk står for en betydelig andel av hver enkelts klimaavtrykk, og kjøtt fra drøvtyggere bidrar med en stor del av dette. Hver ku slipper ut ca 1/4kg metan i døgnet, litt avhengig av for. Gras gir mer metan enn kraftfor. Vanlig slaktealder er 1,5 år. Da har kua sluppet ut 137 kg metan, men dette tilsvarer 80 ganger så mye CO2. Dette burde da medføre $822 i skatt på kua for å gi samme «drivhus»-pris på metan, eller ca 20kr pr kg storfekjøtt.
Forurenser skal som kjent betale er regjeringens mantra. Men isteden subsidieres kjøttproduksjon. Jeg finner ca 4000 kr pr ku i året i jordbruksoppgjøret, men i en artikkel i Dagbladet hevder Robert Eriksson at entrecôten subsidieres med 70 kroner kiloet. Han har skiftet jobb fra arbeidsminister til å styre Sjømatbedriftenes organisasjon, og vil fjerne subsidiene. Standpunktet faller ikke i god jord blant hans tidligere kollegaer, politikerne. Til og med MDG blir tradisjonelle og prioriterer næring og matsikkerhet. De vil til alt overmål ha mer bruk av beitemark og mindre kraftfor, som vil medføre mer metanutslipp pr ku.
Politikerne oppfordrer oss til å spise mindre storfekjøtt av hensyn til miljøet, men de gjør ingen ting for å bidra til dette. Snarere tvert imot. Symptomatisk for deres evne til krisehåndtering?