Statsministeren talte igår under åpningen av miljøkonferansen i Madrid. Her fortsatte hun å tåkelegge landets manglende evne til å ta tak i miljøproblemet ved å forøke å få planer om fremtidig heving av mål og ambisjoner til å framstå som engasjement og handlekraft. Vår dobbeltrolle som en av verdens største bidragsytere til problemene i kraft av vår oljeeksport ble ikke nevnt. Ikke engang en klar erkjennelse av utfordringene verden og Norge spesielt står ovenfor ble erkjent. Dette vil hun også skyve foran seg for ikke å bruke opp de kraftigste karakteristikkene før situasjonen er akutt. Se https://www.besteforeldreaksjonen.no/2019/12/en-talende-forskjell/
Dette vil og bør historien stemple som grov uforstand i tjenesten. Faktagrunnlaget er tilstede. Vi vet at tiltak vil bli nødvendige, og at omfang og kostnader vil øke for hver dag vi utsetter. Vi vet også at det er våre barnebarn som får regninga. Regjeringen handler mot bedre vitende. De fortsetter sitt forsøk på å framstå som miljøvennlige ved å definere mål og ambisjoner. Men planen og praksis så langt har vært å bruke finansielle instrumenter til å kjøpe seg fri av sine forpliktelser. Lene Westgård-Halle, som forøvrig representerer et lite lysglimt i Høyre sammen med ungdomspartiet, bekreftet på et #Klimafrokost-møte her om dagen at stortinget selv ikke har oversikt over kvotesystemer og ordninger når de diskuterer miljøtiltak og mål. Dermed unngår man å gjøre noe som helst reelt, samtidig som man lurer seg selv til å betrakte seg som ambisiøse.